Automatism and Gorbat

Abstract

English:

There are moments in life that leave a mark on people and follow them into their future. For me, this is a moment is of my grandmother, a Qashqai nomadic woman, waving kilim with colorful threads. She would sit in front of the loom and start weaving without a pattern on paper.I used to think she was a wizard, she always knew what color to use for the next knot, and which part of the pattern came next. When I asked her what the patterns meant, she would say “...just look around you, the color of the wild pistachio tree and the gold of sunset.”My works start on the floor, just as my grandmother and other women in my family do with theirs. This gives me the ability to walk around the work and be a part of it. As a result of this painting process, the barrier between art and life is reduced and the artwork becomes the most honest retelling of the subconscious. While on the floor, the artwork is the scene of an event. Figures detach from their context and regenerate into an independent form of art. The deliberate plucking of elements out of their original contexts and bringing them together to form new aesthetic relationships and tensions relies on the artists subconscious. As an automatic painter, the pleasure of unconditional experimentation hinges on this engagement.

Norsk:

Det er øyeblikk i livet som setter spor på mennesker og følger dem inn i fremtiden. For meg er dette et øyeblikk av bestemoren min, en nomadekvinne fra Qashqai, som vinker kelim med fargerike tråder. Hun satte seg foran veven og begynte å veve uten mønster på papir. Jeg pleide å tro at hun var en trollmann, hun visste alltid hvilken farge hun skulle bruke til neste knute, og hvilken en del av mønsteret kom deretter. Da jeg spurte henne hva mønstrene betydde, sa hun «...bare se deg rundt, fargen på det ville pistasjtreet og solnedgangens gull.» Arbeidene mine starter på gulvet, akkurat som min bestemor og andre kvinner i familien min gjør med deres. Dette gir meg muligheten til å gå rundt i arbeidet og være en del av det. Som et resultat av denne maleprosessen reduseres barrieren mellom kunst og liv og kunstverket blir den mest ærlige gjenfortellingen av underbevisstheten. Mens på gulvet, den kunstverk er åstedet for en begivenhet. Figurer løsner fra sin kontekst og regenereres til en uavhengig kunstform. Den bevisste plukke av elementer ut av deres opprinnelige kontekster og å bringe dem sammen for å danne nye estetiske relasjoner og spenninger er avhengig av kunstnerne underbevissthet. Som automatisk maler henger gleden av ubetinget eksperimentering på dette engasjementet.