dc.contributor.author | Næss, Tale | |
dc.date.accessioned | 2018-10-19T06:49:17Z | |
dc.date.available | 2018-10-19T06:49:17Z | |
dc.date.issued | 2017 | |
dc.identifier.citation | Norsk Shakespeare tidsskrift. 2017, 2-3 (186-191) | nb_NO |
dc.identifier.issn | 1503-2310 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2568749 | |
dc.description.abstract | Offentligheten er det stedet som gir oss mulighet til å handle politisk, sier Hannah Arendt. I invitasjonen til seminaret «om det politiske i scenekunsten» skriver Ingri Fiksdal og Valborg Frøysnes at denne offentligheten er i ferd med å forvitre. I dette essayet, skrevet på oppdrag fra arrangørene, spør jeg: Gjør den det? Og hva gjør eventuelt dette med den politiske scenekunsten og vår mulighet til å handle politisk? | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.title | Kunsten å felle en kirsebærallé | nb_NO |
dc.type | Journal article | nb_NO |
dc.description.version | submittedVersion | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 186-191 | nb_NO |
dc.source.journal | Norsk Shakespeare tidsskrift | nb_NO |
dc.source.issue | 2-3 | nb_NO |
dc.identifier.cristin | 1621501 | |