Show simple item record

dc.contributor.authorRasmussen, Hans Hamid
dc.date.accessioned2013-06-11T15:23:08Z
dc.date.available2013-06-11T15:23:08Z
dc.date.issued2012-02-09
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/160284
dc.description.abstractBiennale. Göteborg International Biennial For Contemporary Art. Visningssted: Uddevalla Kunstmuseer, Uddevalla, Sverige. Kunstnerens beskrivelse: "Lapparaile. Den franske psykoanalytikeren Michele Monterlay bruker varianter av det franske ordet lapparaile for å begrepsliggjøre den mannlige seksualitet. Jeg mener at Monterlays betraktninger om mannlighet nærmere bestemt mannlig seksualitet griper inn i forhold som berører den fremmede, som for meg er, barnet som befinner seg omgitt av et ukjent språk, sosial omgivelse og geografi og som ufrivillig opplever å befinne seg i en tilstand som kan påminne om en før språklig tilstand. Grepet om språket tapes for en stund av syne. Murat Aydemir henviser til Paul Smith ”artikkel Vas” der Smith definerer fire tolkninger av Montrelays bruk av lapparile se fotnote. Det er flyktningen som ankomme havnen med båt som berører meg, som jeg kjenner til. Barnet opplever at språket deformeres, nyanser tapes blir klossete, overdrevet og humoristisk, forsøket på og beherske det nye språket oppleves som fremmedgjørende i formen av tap på samme tid som den er fornyende. Første språk eller flere språk blander seg inn i en temporal situasjon i formen av ekko. Språket tapes av sikte – avgrunn /abyss - retablering for så å reetableres i form av et nytt språk. Jeg tenker at møte med et nytt språk kan erfares som krenkende. Det offentlige apparats retorikk er å formidle uvilje mot den fremmede flyktingen /migrant. Opplevelse av krenkelse etableres i møte med et fremmed språk, det språk som nå skal etableres og artikuleres i ens egen kropp. Språket blir erfart som noe konkret et objekt som kan oppleves truende og sårende. Jeg tenker at opplevelse av begjær vill kunne oppleves og artikuleres ut i fra nye og andre forutsetninger en ville være gitt om den ikke var blitt satt på prøve. Det i seg behøver ikke være en negativt opplevelse selv om den oppleves som usikker. Over tid etableres et sammenheng over en sosial, geografisk og språklig avgrunnen. Handlingen å brodere har et ikke helt ulikt forløp, nålen tres inn gjennom stoffet, kjennes med hånden, komme til syne igjen. – den side som vender bort – den side som er synlig. Om en følger Montrelays tanker om mannlig seksualitet, kan erfaringen av tap eller brist i relasjonen til det nye språk kunne oppleves som at evnen til ”forberede seg, sette seil” oppleves ustabilt. Reaksjonen kan komme til utrykk i form av stress, aggresjon og fremmedhet i forhold til egen kropp. Å arbeide med tekstile utrykk oppleves i seg som en tilstand i mellom, ikke mellom eller i forhold til en eller flere objektive steder, men til væren i mellom. Broderiets bakside representerer ved dets annerledeshet de forsnakkelser som lar betrakter få tilgang til den motstand og forskjellighet i arbeidet. Forskjell mellom forside og bakside lar seg leses som de evner og egenskaper som råder i broderiet."no_NO
dc.language.isootherno_NO
dc.subjecttekstilkunstno_NO
dc.subjectbroderino_NO
dc.subjecttextile design
dc.subject.ddc746
dc.titleGöteborg International Biennial For Contemporary Artno_NO
dc.typeArtistic productionno_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record