Art and Witchcraft Department

Abstract

Abstract (English).

My master’s work follows a recycled thread that passed through the hands of many, over generations and different contexts. My work gives it new life through collective handicrafts – knitting, in particular. The thread unites communities through participatory art, educational practices in arts and crafts, and mediation as a means to empower audiences as active co-creators of reality. Through examples of my collaborative works bridging the past decade, along with reflections on the research I performed during my master’s studies, I reevaluate and reconsider these approaches. My master’s thesis is a cumulative work that unites multiple essays in two chapters.

Chapter one focuses on the Art and Witchcraft Department project. The department serves as a nomadic hub for alternative education, following a credo of ‘minimum resources, maximum knowledge’. The project fits years of experience and multiple knowledges literally into a pocket. Filled with recycled threads, simple tools like wooden sticks and hooks for hand knitting, this pocket department can be activated anywhere. It emerged as a response to the rigid structures of Western academia, emphasising instead diverse forms of knowledge production through artistic means. This approach helps to lay the decolonial groundwork to move forward.

Chapter two delves into the realm of slow media and handcrafts, particularly knitting, in bridging conflicts and fostering community cohesion. These include recycling waste materials, fostering collaboration towards collectivity, prioritising handcraft, and emphasising care and healing as practices of magic.

By intertwining the past, present and future, this paper explores the complex roles of witchcraft practices that undergo transformational evolution, fostering unity across time and borders, transforming waste (wasted time, material waste) into the art of relations.

Abstrakt (Norsk, Bokmål).

Masterarbeidet mitt følger en resirkulert tråd som har gått gjennom hendene på mange, gjennom generasjoner og i ulike sammenhenger. Arbeidet mitt gir nytt liv gjennom kollektivt håndverk - spesielt strikking. Tråden forener lokalsamfunn gjennom deltakende kunstpedagogisk praksis i kunst og håndverk og formidling som et middel til å styrke publikum som aktive medskapere av virkeligheten. Gjennom eksempler på samarbeidsprosjektene mine fra det siste tiåret, sammen med refleksjoner over forskningen jeg utførte i løpet av masterstudiene, revurderer og revurderer jeg disse tilnærmingene. Masteroppgaven min er et kumulativt verk som forener flere essays i to kapitler.

Kapittel én fokuserer på prosjektet Kunst- og trolldom avdelingen. Avdelingen fungerer som et nomadisk knutepunkt for alternativ utdanning, og følger et credo om "minimale ressurser, maksimal kunnskap". Prosjektet rommer bokstavelig talt mange års erfaring og flere kunnskaper i en lomme. Det er fylt med resirkulerte tråder, enkle verktøy som trepinner og kroker for håndstrikking, og kan aktiveres hvor som helst. Den oppsto som et svar på de rigide strukturene i den vestlige akademiske verden, og vektlegger i stedet ulike former for kunnskapsproduksjon gjennom kunstneriske virkemidler. Denne tilnærmingen bidrar til å legge et dekolonialt grunnlag for å komme videre. Kapittel to tar for seg hvordan langsomme medier og håndverk, særlig strikking, kan bidra til å bygge bro over konflikter og fremme samhold i lokalsamfunn. Det dreier seg blant annet om resirkulering av avfallsmaterialer, samarbeid om kollektivitet, prioritering av håndverk og vektlegging av omsorg og helbredelse som magiske praksiser.

Ved å flette sammen fortid, nåtid og fremtid utforsker denne artikkelen de komplekse rollene til heksekunst praksiser som gjennomgår en transformativ utvikling, fremmer samhold på tvers av tid og landegrenser og forvandler avfall (bortkastet tid, materielt avfall) til kunsten å skape relasjoner.