DEN VIKENDE «GEOGNOSTISKE» HORISONTEN— noen kritiske observasjoner omkring endringer i naturhorisonters plass i tegning og miljøportretter

Abstract

Seminarbidrag til seriens Snø- og Isdekte alper ved Nasjonalbiblioteket. Bidraget tar for seg sammenhengen mellom tegning og situasjon, der bla. høydeforskjeller spiller en rolle. Det er tre variabler ved høydeperspektiv: dalen som synker, fjellene som reiser seg og synspunktet. Altså ikke to, men tre variabler.

Synspunktet varierer med høye og lave situasjoner under turforhold, tilbakeblikkets synsramme og kontaktmetaforer, som begge betinger hva vi kan vite. Når miljøforholdene endrer seg vil også betingelsene for hva vi kan vite endre seg. Dagens natur setter slik sett andre betingelser enn de som rådde på B.M. Keilhau & C.P.B.Boeck sin tid: to unge forskere som, sammen med reinjegeren Ole Urden, la ut på en tur fra Mugnatind i Valdres til Falketind (i det som senere ble hetende Jotunheimen).

Spørsmålet er om den teknologiske utviklingen kan kompensere for miljøendringer, eller om det går i glemmeboken, pga. endringer i en situasjon som vi er en del av. Kanskje øvelser av den typen som her er gjort med anskuelsen av en fjelltur i 1820 kan hjelpe på. Intensjonen er å bidra til utviklingen av miljøhumaniora: praktisk, teoretisk og metodisk.

Versjonen som er lagt ut er noe utvidet i forhold til den som ble levert på Nasjonalbiblioteket under dagsseminaret 24.03.21: a) lysbildene omfatter et appendiks; b) manuskriptet omfatter et etterord.

_______________

SEMINAR PROGRAMMET: Snø og isdekte alper—Oppmåling, opptegning og kartlegging av fjellet

10.00 Snø og isdekte alper 1820-2021: Oppmåling, opptegning og kartlegging: Arthur Tennøe/Harald Østgaard Lund, Nasjonalbiblioteket

10.30 Is, tid og temporalisering: Jotunheimen som historie: Sverker Sörlin, Kungliga tekniska høgskolan.

11.00 Jens Esmark og naturens grenselinjer: Geir Hestmark, Universitetet i Oslo.

11.30 Christopher Hansteens reise i 1821 og studiet av jordas magnetisme: Vidar Enebakk.

12.00 Pause

12.30 Wilhelm Maximilian Carpelan. Det vitenskapelige og det kunstneriske blikket: Ingrid F. Danbolt

13.00 Periferiens kunnskapshistorie ved to av dem: Hertzberg og Kølle: Kristina Skåden, Maihaugen.

13.30 Kartlegging av Jotunheimen: Fra fantasi til satellitter: Anders Kvernberg, Nasjonalbiblioteket

14.00 Breens makt – ​Fotodokumentasjon mellom vitenskap og naturopplevelse: Stig Storheil, Norges vassdrags- og energidirektorat

14.30 Den vikende «geognostiske» horisonten: Noen kritiske observasjoner omkring endringer i naturhorisonters plass i tegning og miljøportretter (m/basis i B.M. Keilhaus Erindring af fjeldreisen i 1820): Theodor Barth, Kunsthøgskolen i Oslo.