Jording med (blå)leire

Abstract

NO:

Det kunstneriske resultatet besto av deltagende leirevandringer i forskjellige leirelandskap i og rundt Oslo. Dette ble programmert som en del av utstillingen Jording med (blå)leire på ROM for kunst og arkitektur i Oslo 13. september til 13. oktober 2024. Utstillingen viste også deltagende leireøvelser som handlet om de samme leirelandskapene. Refleksjonen er plassert på biblioteket til Kunsthøgskolen i Oslo og består av et frittstående hyllesystem med blant annet leire, keramikk og andre materialobjekter som kan håndteres. Disse objektene er koblet med QR koder til eksposisjoner på www.researchcatalogue.net. Hyllen flyttes til et annet offentlig tilgjengelig sted etter 12. september 2025.

I doktorgradsprosjektet Jording med (blå)leire har jeg jobba med kunstneriske prosesser og øvelser som knytter oss tettere på blåleira i landskapet. Gjennom seks års utdannelse innenfor det keramiske kunstfeltet og kunsthåndverk ble vi aldri introdusert for leire ute i naturen som en del av undervisningen. Vi lærte å lage forskjellige leirer ved hjelp av råstoffer som kaolin, kvarts, pipeleire og chamotte fra innkjøpt pulver i sekker blandet med vann, men var aldri ute og gravde leire og prosesserte denne selv. Vi jobbet med importerte leirer der sintringsintervall, grovhetsgrad, farge etter brenning og krymp-prosent var opplyst på plastpakningen. Leirene var homogene og klare til å modellere med, og man kunne stole på at den alltid var lik fra pakke til pakke. Keramikk- og kunstfeltets gjengse oppfattelse av leire som et stabilt universelt materiale, som er relativt lik uansett hvor man kjøper den fra, blir i dette prosjektet satt i kontrast til det spesifikke og skiftende i landskapet, leira og menneskene involvert. Denne situerte kunnskapsproduksjonen i det kunstneriske doktorgradsprosjektet er et av de potensielle bidragene til fagfeltet.

Da jeg flyttet tilbake til Norge og Oslo i 2013 fant jeg ut at hele byen var bygget på et 30-90 meter tykt lag av blåleire, noe som var nytt for meg. Jeg fikk behov for å lære alt fra hvordan man gjenkjenner leire i landskapet til prosessering, keramisk utforming og brenning av leira. I løpet av doktorgradsarbeidet har de spesifikke leireprosessene ute i landskapene blitt viktigere enn å lage objekter av den “universelle” leira som kan brennes til keramikk. Dette har ført til at kunsten har flytta seg, og nå ligger i selve prosessen og i møtet mellom blåleira, landskapene og mennesker, og det keramiske objektet blir dermed en dokumentasjon av og et arkiv over det som har skjedd. Dette har vært en utvikling i prosjektet som har skjedd på grunn av utforsking gjennom samarbeid, forskjellige utstillingsformer, presentasjoner, langvarige prosesser med leirer og landskap og studioarbeid med leire og keramikk. Å jobbe spesifikt med det kunstneriske i prosesser, deltagelse og landskapet har åpnet opp rom i min praksis som har vært der lenge, men ikke fått spillerom før nå. Disse rommene handler blant annet om tilknytning, fellesskap og hvordan vi erfarer.

Kunstneriske forskningsspørsmål:

● På hvilke måter kan vi oppleve blåleire som leire, jord og land? ● Hvordan kan kunsten være med på å skape en ny forståelse for blåleire og leirelandskapet? ● Hva er møtepunktene mellom blåleire og samfunnet?

ENG:

The artistic result consisted of participatory clay wanderings in various clay landscapes in and around Oslo. These were programmed as part of the exhibition Grounding with (Blue) Clay at ROM for Art and Architecture in Oslo, from September 13 to October 13, 2024. The exhibition also featured participatory clay exercises related to the same clay landscapes. The reflection component is placed in the library of the Oslo National Academy of the Arts and consists of a freestanding shelving system containing clay, ceramics, and other material objects that can be handled. These objects are linked via QR codes to expositions on www.researchcatalogue.net. The shelf will be moved to another publicly accessible location after September 12, 2025.

In the doctoral project Grounding with (Blue) Clay, I have worked with artistic processes and exercises that bring us closer to blue clay in the landscape. Throughout six years of education in the field of ceramic art and craft, we were never introduced to clay in nature as part of our training. We learned to create different types of clay using raw materials such as kaolin, quartz, ball clay, and chamotte from purchased powdered forms mixed with water, but we never went out to dig and process clay ourselves. We worked with imported clays where the sintering range, grain size, color after firing, and shrinkage percentage were specified on the plastic packaging. The clays were homogeneous and ready for modeling, ensuring consistency from package to package. The prevailing perception in the ceramics and art field is that clay is a stable, universal material, relatively uniform regardless of where it is purchased. This project contrasts that idea with the specific and shifting nature of the landscape, the clay, and the people involved. This situated knowledge production in the artistic doctoral project represents one of its potential contributions to the field.

When I moved back to Norway and Oslo in 2013, I discovered that the entire city was built on a 30-90-meter-thick layer of blue clay, which was new to me. I felt the need to learn everything—from how to recognize clay in the landscape to processing, how to form and firing the clay. During my doctoral research, the specific clay processes in the landscapes themselves have become more important than making objects from the "universal" clay that can be fired into ceramics. This has led to a shift in my artistic practice, where the art now resides in the process itself—in the meeting between blue clay, landscapes, and people - and the ceramic object has become a form of documentation and archive of what has taken place. This development in the project has emerged through exploration, collaboration, different exhibition formats, presentations, long-term processes with clays and landscapes, and studio practice with clay and ceramics. Working specifically with the artistic aspects of processes, participation, and landscape has opened spaces in my practice that have been there for a long time but have not had room to unfold until now. These spaces are about connection, community, and the ways we experience.

Artistic Research Questions ● In what ways can we experience blue clay as clay, soil, and land? ● How can art contribute to a new understanding of blue clay and the clay landscape? ● What are the meeting points between blue clay and society?