Hazy Gardens
Abstract
NO:
**"Hazy Gardens"** hviler på en allegorisk tvetydighet av hagen som en arketypisk representasjon av sjelen og lykken. En hage symboliserer et åndelig sinnstilstand, men også et fysisk rom der man kan søke tilflukt og skjønnhet. Mens den er et forsøk på å skape natur i en begrenset form, kan den også sees som en forlengelse av det hjemlige rommet. Det er en dimensjon som bevisst kultiveres ut fra et behov for komfort, frihet og flukt. På et vis er det å pleie en hage det samme som å pleie seg selv – en legemliggjøring av menneskets ønske om å ta vare på og bli tatt vare på. Den forsømte, en gang frodige hagen blir et symbol på både forfall og på naturens standhaftighet, som til slutt gjenvinner sitt habitat.
Med en lignende omsorg og sensitivitet – som om man steller en hage – overføres milde bevegelser til trykkpapiret gjennom kunstnerens kreative prosess. Slik skapes en drømmende hage, samtidig som den flyktige naturen til selve drømmen gjenspeiles. Kunstnerens forsøk på å dyrke og bevare både virkelige og imaginære hager blir en allegori over (menneske)naturen – dens bestandighet og forgjengelighet.
ENG:
"Hazy Gardens" premises on an allegorical ambiguity of a garden as an archetypal image of the soul and happiness. A garden represents a spiritual headspace but also a physical space where to seek sanctuary and beauty. While it is an attempt to create nature in a constrained form, it can also be seen as an extension of a domestic space. It is a dimension that is purposefully cultivated in a need of comfort, freedom and escape. In a sense, nurturing a garden is nurturing oneself. It is an embodiment of human desire to care for and be cared for. The neglected, once lush garden becomes a symbol of both decay and of a tenacious nature that eventually takes over the habitat.
With similar attentiveness and sensitivity, as if tending to a garden, gentle gestures are transferred to printing paper though the creative process of the artist, envisioning a dreamy garden space, and simultaneously representing the ephemeral nature of the dream itself. Artist’s attempt to grow and maintain both real and imaginary gardens becomes an allegory of the (human) nature, its permanence and impermanence.
Maria Erikson (b.1985) lives and works in Tallinn and Oslo. Her body of work is an exploration of personal identity and cultural narrative through the methodology of craft and the process of artmaking, the representation of the body and the ephemeral nature of material itself. With the focus on materiality and materials as sets of relationships, she investigates visible and non-visible relations that are produced by the gestures between them. In new structural arrangements she investigates their jointness and indifferences, bodiliness and ability to inhabit shared space.