| dc.description.abstract | Med utgangspunkt i et samarbeid mellom Den Norske Opera & Ballett og Olympiatoppen har jeg i dette prosjektet utforsket sammenhengen mellom mental styrke, kreativitet og skaperkraft, et felt det ikke er forsket mye på, særlig ikke i skjæringspunktet mellom kunst og toppidrett.
Jeg har intervjuet flere av Norges fremste kunstnere og toppidrettsutøvere, 48 i tallet, og ut ifra dette materialet har jeg utviklet en prestasjonspsykologisk metode rettet inn mot høypresterende miljø generelt og kunstfeltet spesielt. Metoden, som jeg kaller Kairos-koden, tar sikte på å tilrettelegge for spenningsregulering og optimalisering av utøveres kreative og skapende ressurser. Hovedproblemstillingen har vært hva som hemmer og hva som fremmer skaperkraft.
Selv om Kairos-koden primært retter seg mot kunstfeltet tror jeg at en kunstnerisk inngang på høyprestasjon og prestasjonsangst kan åpne tematikken på en produktiv måte, og for å styrke min utforskning har jeg forankret arbeidet mitt i to teoretiske posisjoner som meg bekjent ikke tidligere er forsøkt inkorporert i prestasjonspsykologiske tilnærminger, nemlig tenkning knyttet til kairos-begrepet og filosofien til Martin Heidegger.
Kairos-begrepet har røtter i den greske antikken og har i to og et halvt tusen år representert en
innflytelsesrik idé og en praksis knyttet til skaperkraft og øyeblikks-kreativitet. Tenkningen har
blitt anvendt helt fram til i dag innenfor blant annet vitenskapsteori, filosofi, idrett og kunst.
Valget av Heidegger har å gjøre med at ingen filosof så grundig og systematisk har behandlet
temaet tilstedeværelse som jo står svært sentralt i prestasjonspsykologien. Spørsmålet
Heidegger stiller er: Hva vil det si å være?
De viktigste dimensjonene som har utkrystallisert seg i intervjumaterialet er tilstedeværelse forstått som evnen til å opprettholde kontakt med det som er virkelig i motsetning til det som er tenkt. Direkte erfaring gjennom sansning bringer oss i kontakt med øyeblikket og dermed med virkeligheten selv. Å tenke om hindrer oss ofte i å være i. Øyeblikks-ømfintlighet dreier seg om å være lydhør, åpen og mottakende overfor det som skjer rent faktisk i hvert øyeblikk.
Overgivelse handler om å la øyeblikket styre fremfor at vi selv forsøker å styre hvert øyeblikk.
Frittflytende oppmerksomhet innebærer et sveipende, uanstrengt fokus som ikke binder seg til fortid og fremtid og som samtidig ikke fester seg ved enkeltobjekter i oppmerksomhetsfeltet.
Det siste nøkkelbegrepet er det jeg kaller fundamental selvopplevelse som handler om å ha eierskap til seg selv og til egen aktivitet. Disse begrepene utgjør hovedtyngden i kairos-koden.
Mitt kunstneriske sluttprodukt er todelt. Mitt hovedprodukt er selve Kairos-koden. I tillegg har jeg laget operafilmen Backstage som er basert på en nyskreven opera. Dette for å teste ut Kairos-koden i praksis i arbeidet med et større kunstnerisk verk, kollektivt og individuelt. | |
