| dc.description.abstract | Tina Jonsbus doktorgradsarbeid "Strukturer for handling, strukturer for tanke" ble presentert i utstillingen "Formatet kan være tid, uten å være en tidslinje. Formatet kan være en strekning. Formatet kan være en strekning opplevd over tid" i Edvard Munchs Atelier på Ekely. Atelieret består av to rom.
Arbeider til bedømmelse var:
Store atelier:
Broderi på papir, 2017–
Vorma, august 2018, 2018–
6 tekster og ett bildeessay i bok, 2019: Tråder, Vorma, Scene 5, Hvor er Sol LeWitt?, 3 undersøkelser, Arbeid med «Broderi på papir» og Vev
Lille atelier:
Rutearksamling, 1997–
Introduksjon:
"Strukturer for handling, strukturer for tanke" undersøker det kunstneriske arbeidet som et mentalt og produktivt rom. Hva er dette rommets egenskaper og hvilke rammer må være tilstede for at rommet skal fungere? Doktorgradsarbeidet er først og fremst et studium av kunstnerisk metode. Det er en subjektiv metode med elementer hentet fra blant annet amerikansk konseptkunst og minimalisme, samt fra ulike håndarbeidstradisjoner.
Utførelsen av arbeidene, enten de består av tegninger eller broderi, er langsom og forholder seg til en rekke kriterier som jeg dels bestemmer på forhånd, dels underveis. Jeg ser arbeidene som en synliggjøring og dokumentasjon av prosessen det er å lage dem. I "Strukturer for handling, strukturer for tanke" har jeg sett på hva som ligger til grunn for disse valgene og hvilke kunstneriske og praktiske konsekvenser de får. Videre har jeg forsøkt å avdekke sammenhenger innenfor hvert enkelt arbeid og mellom dem.
Felles for broderiene og tegningene i utstillingen er at jeg kan utføre dem i det jeg kaller et «bevegelig arbeidsrom». Det vil si at jeg har valgt formater, materialer og metode som gjør det mulig å ta arbeidene med meg og utføre dem i ulike sammenhenger; på reise, på ferie, med barn, uten barn, i korte økter, i lange økter, uten at det krever andre tilpasninger enn et sted å sitte ned. Bildeessayet i boken, skildrer dette arbeidsrommet: Arbeid med «Broderi på papir».
Noen problemstillinger har vært gjennomgående i doktorgradsarbeidet. Et viktig spørsmål er hva det innebærer å utføre arbeidene selv, fremfor å la andre gjøre det. Hvor viktig er selve arbeidsprosessen, utførelsen i min praksis? Hva består kunstnerens personlige avtrykk av, om det ikke ligger i streken, strøket eller stinget? Dette har jeg blant annet undersøkt ved å invitere andre til å utføre arbeider for meg, noe teksten 3 undersøkelser beskriver. Spørsmålet er også sentralt i teksten Hvor er Sol LeWitt?.
En annen problemstilling har vært forholdet mellom prosess og resultat, som kan synes flytende i arbeidene mine. Arbeidene har lange tidslinjer, og det er uklart om det er tegningen jeg tegner eller at jeg tegner som er viktigst. Og hvis det 'å gjøre' er viktigst, er det da nødvendig å skape et fysisk resultat eller objekt? Det har blitt klart for meg at det er en sterk drivkraft at det skapes en form for fysisk resultat, om det er temporære tråder på gulv, broderier eller en samling tegninger som gradvis kan fullføres. Rutearksamling har vært en del av min praksis siden 1997, og i doktorgradsarbeidet har jeg sett på hvilken funksjon arbeidet faktisk har og har hatt. Samtidig som jeg samler ark og tegner på dem, genererer Rutearksamling andre arbeider og tankeprosesser bl.a. fra papirmaterialet som har kommet til. Fra å ha som mål å fullføre arbeidet, og gi det en endelig visningsform, besluttet jeg å forsøke å strukturere det på en slik måte at det ikke lukker seg i én form, men fortsetter å være i bevegelse.
Rammene jeg lager for arbeidet mitt, skaper et mentalt og kunstnerisk frirom. Når rammene blir for rigide, fungerer de hemmende, og dette er en hårfin balanse. Mens jeg arbeider fører jeg en kontinuerlig samtale med meg selv om denne balansegangen. I doktorgradsarbeidet har jeg gjort systematiske nedtegnelser og observasjoner gjennom arbeidsprosessen, og dette har ført til en større bevissthet og handlingsrom. Jeg har prøvd å artikulere dette i teksten Vorma hvor jeg blant annet har sett nøye på akkurat når og hvordan avgjørelser tas i utviklingen av arbeidet.
Tekstene i boken beskriver, heller enn konkluderer, og jeg har arbeidet med dem på en måte som ligner hvordan jeg forholder meg til mine øvrige kunstneriske arbeider. Tekstene har blant annet formale rammer som har vært med å bestemme hvordan de har utviklet seg.
Alle arbeidene i utstillingen er underveis. | nb_NO |
