| dc.description.abstract | Dette refleksjonsarbeidet (refleksjonen) er en ledsagende kommentar til scenetekstene Stemmer fra Israel (for teater) og Walter Benjamins død i Portbou (for opera). Scenetekstene og refleksjonen danner til sammen det doktorgradsresultatet som legges frem til bedømmelse. Refleksjonen er – som genre betraktet – en avhandling, men i motsetning til en vitenskapelig avhandling er den ment å støtte opp om noe utenfor seg selv, nemlig scenetekstene eller det som i forskriften kalles «kunstutøvelsen». Refleksjonen kan sammenlignes med kommentatorsporet på en DVD, altså et supplement. Stemmer fra Israel er et skuespill som bearbeider vitnesbyrd fra israelske soldater om overgrep mot palestinere på Vestbredden og Gazastripen i perioden 2000–2010. Stykket ble utgitt på Kolon Forlag høsten 2017 og første gang produsert av Radioteatret, med utsendelse i juni 2018. Walter Benjamins død i Portbou er en libretto til kortoperaen ved samme navn ble første gang vist under Ultima-festivalen i Oslo i september 2017. Librettoen såvel som operaen handler om den tyske skribenten og tenkeren Walter Benjamins endelikt i den katalanske landsbyen Portbou i september 1940. Mens Stemmer fra Israel og Walter Benjamins død i Portbou er kunstverker som i prinsippet henvender seg til alle, er refleksjonen et mer fagspesifikt arbeid som forsøker å formidle egne erfaringer til kolleger innen scenetekstfeltet, samt kolleger i den bredere kretsen av utøvere innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Siktemålet med kommentarene til Stemmer fra Israel (Søyle A) er å formidle til leseren hvordan jeg har brukt innsikter fra den normative stilitistikken (stillære) til å forme replikkene. I Stemmer fra Israel forsøker jeg å skrive enkelt, klart og effektivt, og i kommentarene forsøker jeg å vise hvordan. Kommentarene kan sees som en partner til Lars Erik Holter (red.), Skuespillerens arbeid med tekst (2017). Siktemålet med kommentarene til Walter Benjamins død i Portbou (Søyle B) er å formidle hvordan en libretto kan oppstå når dramatikeren har liten erfaring med musikk, men stor 6 interesse for å skrive enkelt, klart å effektivt. Søyle B viser også hvordan jeg i starten av arbeidet mente at samarbeidet mellom Bertolt Brecht og Kurt Weill var overførbart som en rollemodell, mens jeg etter hvert forstod at librettoen (ordene som synges) nærmest er å ligne med et bindeledd mellom materialet (emnet, stoffet) og musikken. Denne refleksjonen kalles fordi det til slutt kommer en del C, en «bar» som forsøker å forbinde kommentarene i Søyle A og kommentarene i Søyle B med noen overgripende perspektiver. Her kommer jeg med kritikk av egne kommentarer såvel som av feltet kunstnerisk utviklingsarbeid slik jeg har møtt det i stipendiatperioden. Kritikken er ment som grunnlag for det som egentlig er hensikten med Bar C, nemlig å formulere noen anbefalinger til Kunsthøgskolen i Oslo om hvordan feltet kunstnerisk utviklingsarbeid kan utvikles videre og slik skape et enda bedre fundament for dem som kommer etter meg. | |
