| dc.description.abstract | Med utgangspunkt i en serie polaroidbilder basert på malerier av barokkmaleren Jan Vermeer ønsker jeg å se på hvordan disse bildene kan bære mening i dag utover den historiske konteksten. De allegoriske motivene fra barokken er kjente og fremst var tanken på livets sårbarhet og dødens uungåelighet. På samme måte som Vermeers tidkrevende og nitidig utførte malerier fanger et øyeblikk bærer det fotografiske snapshot'et den samme øyeblikk/død allegorien. Handlingene som kvinnene i Vermeers bilder utfører blir i mine polaroidbilder iscenesatt av både kvinner og menn. Kvinner og menn som skriver kjærlighetsbrev, leser brev, heller melk eller drikker fra et glass. Gjennom de forskjellige motivene åpnes det for en dialog, på tvers av kjønn, og om et DA og et NÅ. De første bildene ble fotografert i 1994/95 og noen av modellene ble refotografert i 2009,15år senere og i 2015, 20 år senere. Dette består nå av en serie med doble og triple portretter, 1995-2015 og 1995-2009-2015. Alle er i forskjellige polaroidformater avhengig av når de er fotografert. I gjentagelsen av motivet oppstår det forskjellige lesninger i spennet fra 1600-tallet og frem til i dag i lys av når det er tatt og tiden det representerer. Min motivasjon for å gjøre disse bildene er interessen for å følge et motiv og personer over tid og de endringer som oppstår i møte med det gjentatte motivet. Polaroidbildene bærer ingen illusjon om tidløshet, i det bildene er sårbare for tidens tann, at de faktisk også endrer seg over tid og har som fotografisk teknikk de senere årene nesten blitt nedlagt og gjenoppstått med store endringer. Polaroidfilmen og formatene er endret og bidrar til nye former for tidserfaring og materialitet. Et utvalg av portrettene er samlet i publikasjonen; The Passing of Time. | nb_NO |
