Ph.d.-prosjekt: Eureka-koden: En utforskning av spontan og intuitiv skaperkraft (2017-)

De fleste kreative fenomen unndrar seg konstruksjon og teoridannelse og er lite tilgjengelig for vitenskapelig metode og språk. Ofte er det svært vanskelig å sette ord på hvor kreative idéer kommer fra eller hvordan de formes til innsikter. Særlig gjelder dette spontane innskytelser i form av såkalte aha- eller eurekaøyeblikk. Et av de mest fremtredende trekk ved kreativitet er nettopp opplevelsen av at noe plutselig bryter gjennom i bevisstheten, som om man mottar den kreative innsikten mer enn at man produserer den selv. Som regel er bare begynnelsen og sluttproduktet av en kreativ prosess synlig for bevisstheten. Hva som skjer i de dypere lag forblir tilslørt.
Forskning viser at store deler av et kreativt forløp går for seg i det som litt upresist kalles underbevisstheten. Dette er grunnen til at kreativitet ikke kan forhåndsbestilles eller manipuleres. I det hele tatt synes de fleste kreative prosesser å befinne seg utenfor bevissthetens kontrollsfære, og mennesker i kreative yrker opplever til stadighet at bevisste tanker hemmer mer enn fremmer kreativiteten deres. Det er som når man blir bekymret for at man har glemt pinkoden og begynner panisk å memorere isteden for å stole på at fingrene finner veien selv. Når bevisstheten blander seg inn på denne måten kan plutselig hele prosessen blokkeres. Man kommer i veien for seg selv.

I mitt prosjekt utforskes kreative ressurser som er skjult for bevisstheten og som kommer til uttrykk gjennom spontane innfall og intuitive innskytelser mer enn gjennom bevisst og analytisk tenking. Intuisjon og innskytelser forbindes gjerne med noe mystisk eller magisk, men å stole på intuisjonen handler om å benytte seg av det erfaringsmaterialet man har tilegnet seg gjennom praksis. Dette erfaringsmaterialet krever større lagringsplass enn bevissthetens øverste lag har kapasitet til. Dermed oppbevares mye informasjon under bevissthetens terskel. En slik erfaringskompetanse kalles gjerne kroppsliggjort kognisjon eller taus kunnskap. Når dette erfaringsmaterialet snakker til oss uten å gå veien om hodet eller språket kalles det intuisjon eller magefølelse. Intuitive fornemmelser og innskytelser kan dermed defineres som språkløse henvendelser fra den erfaringen vi har opparbeidet oss over tid. Dette erfaringsmaterialet hjelper oss å avdekke nye forbindelser i verden og finne nye måter å sammenstille ting på. Som Marcel Proust sa: Den sanne oppdagelsesreise består ikke i å finne nye landskaper, men å se med nye øyne.

Kreative impulser kommer og går. De taler til oss, hevdet filosofen Martin Heidegger. Kunstverket iverksetter seg selv. Spørsmålet er hvor mottakende vi er. Kreativ nyskapning handler om å være sanselig og oppmerksomt til stede når øyeblikkene oppstår. Det handler om å gjenkjenne gjennombruddsøyeblikkene og være åpen og årvåken i møte med dem, en evne som ifølge prestasjonspsykologer, mentale trenere og toppidrettsutøvere kan oppøves gjennom det som heter oppmerksomhetstrening. I mitt forskningsprosjekt har jeg med utgangspunkt i et samarbeid mellom Nasjonaloperaen og Olympiatoppen dybdeintervjuet 18 profilerte kunstnere. I tillegg har jeg ført samtaler med utøvere og ressurspersoner knyttet til mental trening i toppidrettsmiljøet, samt psykologer og idrettspsykologer. Målsetningen har vært å utforske psykologiske og mentale betingelser knyttet til kreativitet og skaperkraft. På bakgrunn av dette datamaterialet vil jeg utvikle en fenomenologisk basert teori som beskriver, utforsker og reflekterer over kreative og kunstneriske prosesser. Denne refleksjonen vil bli gjort rede for i tre vitenskapelige artikler som til slutt samles i et bokprosjekt.
Hovedmålet er å utmeisle en metodikk gjennom kunstnerisk utviklingsarbeid som kan bidra til å tilrettelegge for kreativ skaperkraft både for utøvende og skapende kunstnere. Alle funn, innsikter og erfaringer som skulle dukke opp vil fortløpende og systematisk bli knyttet til min egen kunstneriske virksomhet innenfor både scenekunst og forfatterskap. Samtidig er det viktig at det jeg holder på med har verdi for andre enn meg. Jeg vil derfor prøve ut mine funn ved å koble dem til et konkret kunstnerisk fellesprosjekt: en oppsetning av et musikkdramatisk verk som skrives i løpet av stipendperioden. Dette gjøres for å styrke forbindelsen mellom forskningen min og kunstnerisk praksis. Et hovedanliggende med mitt prosjekt er at det skal avføde noe som kan ha praktisk betydning for kunstfeltet, ikke bare være et vidløftig forskningsprosjekt uten forbindelseslinjer til den virkelige verden. Mitt håp er at prosjektet kan bidra til å utvikle ny innsikt, kunnskap og erfaring knyttet til kreativitet som fenomen innenfor kunstfeltet spesielt og kreative virksomheter generelt.